Samsyn er samarbeidet mellom øynene der høyre og venstre øye bidrar til en felles enhetlig synsopplevelse. Det er forskjellige kvalitetsgrader av samsyn. Kliniske resultater viser at 40-50% av barn har leseutholdenhetsproblem relatert til syn og nærarbeid. Synsrelaterte vansker er et omfattende tema og som vi vet har innvirkning på en persons livskvalitet sett i relasjon til det miljø personen skal fungere i. Innfallsvinklene er mange, og det er delte meninger blandt forskjellige fagfolk på tvers av yrkesgrupper, prosjekter og forskning. Synskarpheten er selvsagt viktig, men det er også vår oppgave å fange opp belastninger i synsfunksjonen som ofte kan gi astenopiske problemer og/eller utholdenhetsproblemer relatert til synet. Med andre ord må vi få øynene til å fungere belastningsfritt i det miljø de skal fungere i, slik at de letter kan tilegne seg læring eller få en større arbeidsutholdenhet. Vi må selvsagt se de synsrelaterte plager som resultat av et samspill av genetiske-, psykologiske faktorer og livsstil. Forskjellene mellom vinkelfeilsyn og synlig skjeling Samsyn er betegnelsen for menneskets evne til å se med begge øynene på det samme stedet samtidig og å sammenføye de to bildene som øynene gjenspeiler til et tredimensjonalt totalbilde. For å få til dette må bildet av det betraktede punktet avbildes nøyaktig midt på netthinnen i begge øyne. Begrepet vinkelfeilsyn innebærer, som ved skjeling, en manglende likevekt i øynenes bevegelsesmuskulatur. Forenklet kan man forestille seg dette som et hestetospann med forskjellig lengde på tømmene. Dersom kusken ikke hele tiden styrer imot som en korreksjon, vil hestene ikke gå i den samme retningen. Hos mennesket er det hjernen som er kusken som må utlikne lengdeforskjellen ved hjelp av aktiv styring. Man kan derfor ikke se øyemuskulaturens manglende likevekt hos vinkelfeilsynte. Personene burde egentlig vært skjeløyd, men er ikke det. Hjernen styrer hele tiden imot, for å opprettholde øynenes parallellstilling og dermed samsynet. Når denne kompensasjonen faller bort (f. eks. ved overanstrengelse) kan et vinkelfeilsyn tidvis eller permanent bli til skjeling. Denne utlikningen representerer også ved svært små vinkelavvik en betydelig konstant belastning for kroppen, og fører påfallende ofte til anstrengelsesplager som hode- eller øyesmerter og konsentrasjonsproblemer. Måling av vinkelfeilsyn foretas ikke i vinkelgrader, men i prismer. Et vinkelfeilsyn på 10 prismer vil si: Dersom det ene øyet fikserer et punkt på en meters avstand, "ønsker" det andre øyet å se 10 cm ved siden av dette punktet. Og hjernen må bruke tilsvarende mye energi for å kompensere for denne feilen. Vinkelfeilsyn som innimellom ikke kompenseres, altså av og til fører til synlig skjeling, bagatelliseres ofte som "dåreblikk" eller "interessant blikk". Foreldre som ved helseundersøkelser for småbarn bekymret gir uttrykk for at de synes barnet skjeler litt innover, får som regel beskjed om at dette bare ser slik ut, fordi neseryggen er så bred hos småbarn. Og ved henvisning om at ett av øynene av og til "sklir ut" (fremfor alt ved tretthet), hører de ofte at dette er normalt for småbarn og vil forsvinne av seg selv. Dersom foreldrene har inntrykk av at barnet skjeler, da stemmer dette som regel.Et spedbarn som av og til skjeler, kan i løpet av de første månedene lære å kompensere for en opprinnelig manglende likevekt i øyebevegelsesmuskulaturen ved å anstrenge en eller flere muskler, inntil det oppnår sammenpassende synsinntrykk på begge øyne (for å unngå dobbeltbilder). Dersom barnet klarer dette, kan man ikke lenger se feilstillingen, men øyemusklenes manglende likevekt er likevel fremdeles tilstede og krever mye kraft fra hjernen og derfor fra hele kroppen. Barn med synlig og stabil skjeling har i motsetning til barn med vinkelfeilsyn ofte kun små problemer i skolen. Dette kan forklares med at disse barnas hjerne enten i stor utstrekning har sjaltet ut ett øye (synsevnen på det skjelende øyet er da ofte kun på 10 til 40 %) eller at det har blitt utviklet et såkalt falsk samarbeid. Dette medfører en forskyvning av retningsoppfatningen på det skjelende øyet: Det er ikke lenger det som avbildes i midten av netthinnen på dette øyet som vurderes som "rett frem", men imidlertid det som avbildes et stykke ved siden av. Konsekvensen er en problemfri, synlig skjeling. Riktignok har de da en betydelig nedsatt synsstyrke på det skjelende øyet, fordi bildet av det fikserte punktet her treffer på et sted med lav synsevne. Dersom skjelende barn derimot har varierende store skjelevinkler (f. eks. tiltagende ved tretthet), kan de også være belastet med betydelige uregelmessigheter når det gjelder grov- og finmotoriske ferdigheter. Barn med vinkelfeilsyn har ingen påfallende øyestilling, fordi de aktivt utlikner musklenes manglende likevekt. De består som regel alle serie- og helsekontroller inklusive tester med henblikk på samsyn og tredimensjonalt syn. Dette faktum skal overhode ikke stille disse viktige helseundersøkelsene i noe dårlig lys. Men kun når man er bevisst grensene for slike tester, kan det forhindres at et vinkelfeilsyn først oppdages og korrigeres så sent at det allerede har "skjært seg" på skolen. Barn med vinkelfeilsyn skiller seg ofte ut allerede før skolestart. Et av de tidligste og tydeligste tegnene er manglende lyst eller evne til å tegne, fargelegge og klippe ut figurer. Senere under skoletiden kan de med relativt stor sikkerhet plukkes ut i henhold til typen av uregelmessigheter. Da vinkelfeilsyn ofte går i arv, kan en utspørring av foreldrene angående deres synsrelaterte problemer gi tilleggshenvisninger. Det synes ikke å foreligge noen direkte sammenheng mellom vinkelens størrelse og problemenes omfang. Det finnes barn som med et svært lite vinkelavvik viser meget store uregelmessigheter, og på den annen side barn som med et betydelig vinkelavvik er relativt lite påfallende.

Prismebriller Undersøkelse Synstrening Behandling Spørsmål & svar! Informasjon til foreldre Vitenskaplig dokumentasjon Patologi og samsyn Optikerforskriften Pasientrettigheter